20. november 2017
 
Kvikne UtviklingVedtekter og møtereferatHistorisk møteref. 2016

  Ordførermøte 3.november 2016
Minimer

Referat fra folkemøte i Kvikne samfunnshus torsdag 3. november 2016

Om lag 80 personer var til stede, mest bygdefolk, men også noen fra Innset og Nerskogen.

I tillegg møtte media: NRK, Tynsetingen og Opdalingen.

1.

Egil Ween ønsker velkommen.

Formålet med møtet: Kvikne utvikling har invitert ordførerne i Rennebu, Oppdal og Tynset for at de skal presentere framtidsplanene for sine kommuner. Målet med møtet var å få belyst hvilke planer/ prioriteringer disse kommunene har i forhold til opprettholdelse og utvikling av næringslivet, sysselsetting, bosetting/ bygdeutvikling og helse og omsorg. Skole var uteglemt i møteinnkallingen, men det ble utfordret til å ta med det også.

2.

Merete Myhre Moen, ordfører i Tynset.

       Ønsker å ha fokus på planene til kommunen:

-          Alle bygdene/ grendene i Tynset er like viktige, og alle innbyggerne skal i størst mulig grad være fornøyde innenfor de rammene vi har. Det må legges til rette for å bebo både bygd og by. Visjonen til Tynset er «Tynset for alle», verdiene er inkludering, trygghet, optimisme og puls

-          Vi er små sett i en større sammenheng. Viktig å få ungdommen til å flytte tilbake til hjemstedene, og da er det viktig å gjøre regionen mest mulig attraktiv for flest mulig. Informasjon og gode prosesser er viktig!

-          JOBB: Det må være arbeidsplasser overalt i kommunen dersom folk skal bo her. Likevel må vi regne med å måtte pendle i alle retninger. Det trengs nye arbeidsplasser og de som allerede eksisterer må forsvares: Sykehus, skoler, skattekontor, domstoler, helsearkiv etc. Kommunen må få midler tilbake slik at det blir økonomisk forsvarlig å opprettholde sysselsetting og servicetilbud i kommunen.

-          NÆRINGSUTVIKLING: Kommunen har ikke som primæroppgave å skaffe arbeidsplasser, men den ønsker å tilrettelegge best mulig. Innbyggerne må komme med ideer til næringsutvikling, så er det opp til kommunen å legge til rette for hjelp der det trengs.

-          INFRASTRUKTUR: Rv 3, fiber/ bredbånd, mobildekning. Kommunen og staten må bidra til tilstrekkelig infrastruktur, slik at bygdene ikke blir hengende etter i utviklinga.

-          HELSE OG OMSORG: Sjukehuset på Tynset er viktig. Vi må også ha gode tjenester tilgjengelig i kommunen, kompetanse 24 timer i døgnet. Tjønnmosenteret er det stedet. Omsorgsboligene er en stor ressurs, og gjør at det blir mindre transport for hjemmetjenesten. Selv om de eldre må få bo hjemme så lenge de ønsker, er det viktig å ha trygge omsorgsboliger for de som kommer dit. Man må se på tilbudet, målet er å fylle opp alle boliger med brukere. De skal få god og næringsrik mat, og mosjon. Omsorgsboliger skal ikke være som et hotell, brukerne skal gjøre det de klarer selv, ikke oppvartes hele døgnet. Mest mulig liv og røre i fellesarealene er positivt. Inkludere bedrifter i regionen? Få frivillige inn i bildet? Å fylle opp omsorgsboligene er god økonomi for kommunen.

-          SKOLE OG OPPVEKST: Tynset kommune har noe å være stolt av i så henseende. Resultatene er veldig gode! VGS på Tynset har også gode resultater. Barnehagene har god kvalitet, med stor kompetanse blant de ansatte. Kostnadene pr. elev er høyere ved små skoler enn ved store, likevel er små skoler viktige sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

-          Kvikne trenger å fortsatt ha skole og butikk. Nærhet til tjenester er viktig. Når det gjelder nybygging, bør man få dispensasjon til å bygge flere steder enn det som er tillatt nå. Landbruket må også bli tilgodesett og hørt.

-          Befolkningsveksten peker svakt oppover, noe den har gjort de siste årene.

3.

Kirsti Welander, ordfører i Oppdal.

-          Er ikke her for å lokke kviknedølene til Oppdal, men takker for invitasjonen og skal fortelle litt om hva Oppdal står for. Har mange felles verdier med Tynset. Vi må trives og ha det godt i hverdagen vår. Opplever at kommunen har flere behov enn hva de har midler til. Noen ganger kommer det saker som skaper store følelser og debatt, f.eks. når det gjelder kretsskolene. Oppdal er en godt drevet kommune, kostnadseffektiv. Ligger høyt på kommunebarometeret. Oppdal har hatt netto tilflytting de siste årene, og det er en svak vekst i innbyggertallet.

-          OPPVEKST OG SKOLE: Må ha et riktig skole- og barnehagetilbud. Førstelinjetjenestene må være der folk bor. Det er grenser for hvor liten en skole bør være. Barna skal ha et best mulig læringsmiljø, og det finnes ikke nødvendigvis ved en liten skole. Oppdal har pr. i dag full barnehagedekning. Skolesituasjonen er også bra. Vurderer oppvekstsenter to steder i Oppdal (Drivdalen og Midtbygda).

-          BOSETTING OG TILFLYTTING: Oppdal fokuserer på stedsutvikling. Hva kan vi gjøre for å trekke til oss flere turister? Gjøre det attraktivt for de som allerede bor der, og for dem som vil flytte dit. Ønsker å forsterke rollen som regionsenter. Kulturtilbud og handelsmuligheter er viktig. Ønsker å ta vare på friområdet ved skolene som en «grønn lunge». Nok boligtomter må legges ut. Tomter tilrettelegges av kommunen, og selges til selvkost.

-          SYSSELSETTING: Færrest mulig arbeidsledige er målsettinga. Utdanning eller arbeidsplass til alle. Er ikke store på industri, men ønsker å bli det. Kompetansearbeidsplasser trengs ute i distriktene også. Oppdal og Rennebu har felles næringshage, og jobber tett med NTNU om å få til fjellcampus Oppdal. Dette skal være et sted både for studenter og ansatte, i kortere og lengre perioder. Det gir muligheter for å trekke fagpersoner til Oppdal, noe som også vil komme det lokale næringsliv til gode. (Ref. anm.: Nasjonalparken næringshage er også involvert i INTERREG SVERIGE-NORGE, et EU-prosjekt for å utvikle næring og kultur).

-          NÆRINGSLIV: God bredde, mange små og mellomstore bedrifter. Landbruket er størst (24 % - direkte og indirekte, bare landbruk er ca 11%). Stor optimisme og mange investeringer i landbruket. Man må løfte sammen for å lykkes. Nevner www.hyttetomta.no som er et eksempel på samarbeid mellom Oppdal og Rennebu. 

-          HELSE OG OMSORG: Hver enkelt skal kunne leve et trygt, meningsfylt og mest mulig sjølstendig liv. Har mye tilrettelegging omkring i hele bygda når det gjelder folkehelse. Enkle og nære aktiviteter med muligheter for friluftsliv. 16 nye plasser skal bygges innen demensomsorgen. Har ikke problemer med å fylle opp institusjonene. Ønsker å bygge flere omsorgsboliger. Et sosialt liv er viktig for de eldre også. Oppdal er en livsgledekommune: Legger vekt på å lage hyggelige tilstelninger som de eldre kan delta på. Samarbeider med VGS om dette.

4.

Ola Øie, ordfører i Rennebu.

-          Takker for invitasjonen, hyggelig å være til stede.

-          Rennebu er en kraftkommune som forsyner store deler av Midt-Norge med elektrisitet. Kommunen er Sør-Trøndelags tredje største hyttekommune og den er en reindriftskommune. Landbruk, bygg- og anlegg, offentlig virksomhet og turisme er andre viktige næringer. Optimisme i landbruket - nye fjøs bygges, jorda blir drevet, det er mye tilleggsnæring, og seterlivet er aktivt. Nevner også www.hyttetomta.no (se pkt. 3). Samarbeider med Oppdal om skiløyper. Nevner også laksefiske i Orkla, og pilegrimsvandring (fra Voll til Nidaros). Viser film fra Rennebu. Denne ligger på YouTube: Informasjonsfilm om Rennebu. Filmen viser bl.a. mange organiserte opplevelsestilbud i forhold til reiselivsnæringen.

-          SKOLE OG BARNEHAGE: Innset og Voll skoler er foreslått nedlagt. Læringsmiljø er viktig med tanke på skole. Har full barnehagedekning i Rennebu.

-          HELSE OG OMSORG: Rennebu har prioritert omsorgstjenester høyt sammenlignet med andre liknende kommuner. Det vil ikke være bærekraftig å opprettholde dagens nivå på omsorgstjenester pga. at befolkningen stadig blir eldre. Den eldre gruppen av mennesker i framtida kan ikke sammenlignes med den som er nå/ har vært hittil. Folk lever lenger enn før og er friskere enn før. Trenger mer frivillighet innen eldreomsorgen enn tidligere. Det er store behov for rehabilitering av bygningsmassen når det gjelder omsorgsboligene.

-          NÆRINGSLIV/ SYSSELSETTING: Antall arbeidsplasser har gått ned i de siste årene. Primærnæringa står sterkt (ca. 18 %). Bensinstasjonene gjør det godt i Rennebu. Mange hytter og bedre standard gjør at folk er mer på hyttene, og det medfører økt omsetning av varer. Felles næringshage med Oppdal kommune (Nasjonalparken næringshage). Ny E6 gjennom kommunen er planlagt. Befolkningsprognosene er dårligere, det går nedover med folketallet. Håper at trenden kan snu.

-          Bolyst, næringsutvikling og regionalt samarbeid er viktig for kommunen. Morgendagens Rennebu: Tiltaksretta arbeidsform. Mål om å realisere tiltak fra kommuneplanen. Se sammen på muligheter som finnes.

 

 

5.

Spørsmål, kommentarer og innspill til ordførerpanelet fra salen.

Har dere en plan B for kommunereformen/ sammenslåing?

Rennebu: Gjort vedtak om ikke å gå sammen med Oppdal. Har ikke en plan B. Når man velger å stå alene som kommune, er det klart at det går ut over økonomien.

Oppdal: Plan B er å fortsette å utvikle Oppdal som et regionsenter og forsterke de områdene de er gode på i dag. Oppdal ønsker å gå sammen med Rennebu, har jobbet hardt for å få til det. Rammer Oppdal hardere pr. nå enn hva det rammer Rennebu. Oppdal og Rennebu bør slå seg sammen innen 2025.

Tynset: Plan A er å skifte ut regjeringa. Det er ikke økonomiske fordeler med å slå seg sammen med noen. Det har ikke vært stor interesse for å slå seg sammen med andre kommuner.  Plan B eksisterer ikke pr. nå.

Kommentar fra møteleder Egil: Det viktigste for Kvikne utvikling er å få til et levende bygdesamfunn for innbyggerne.

Hva har kommunene fått til? Hva har vært vellykket, og hva har ikke vært vellykket?

Rennebu: Bra: Nerskogsprosjektet: Brukt tid og midler - Nerskogskonserten, Nerskogsrittet, skiltingsprosjekt. Morgendagens Rennebu. Mindre bra: Rennebu 3000 - Mål om å nå 3000 innbyggere i kommunen. For å lykkes i slike prosjekt må innbyggerne involveres. 

Oppdal: Utvikler oss fra å være en reiselivskommune til å bli en hyttekommune. Hytteeiere etterspør andre tilbud enn hotellgjester. Dette er en litt vanskelig omstillingsprosess. Mindre bra: Solgt hyttetomter gjennom flere tiår, 3400 hytter. Mange grunneiere som har solgt tomter fra sine eiendommer. Skiløype gjennom andres eiendommer, føles urettferdig at noen tjener penger mens andre ikke sitter igjen med noe. Man må tenke helhetlig helt fra starten, behandle alle likt. Har vært, og er konflikter rundt dette.

Tynset: Vanskelig spørsmål. Man må ha langsiktige mål, ikke gi opp for lett. Mindre bra: Omstruktureringa i helse- og omsorg ble ikke gjort godt nok.

 

 

Hvilke planer har Rennebu kommune nå når det ikke blir sammenslåing med Oppdal? Har fått høre at «Det blir vel ei råd». Rennebu må nå legge ned to skoler, dvs. rådmannen har foreslått nedleggelse, det er ikke vedtatt ennå. Det er utkanten som blir salderingspost når det blir for lite penger. Overskridelser ved enkelte prosjekt (her: Rennebuhallen) gjør at utkantene blir ofret til fordel for kommunesentrene. Utkantene blir lei av stadig å måtte kjempe kampen om å få fortsette å eksistere.

Hvordan ser ordførerne på grensejusteringer? (Er det en mulighet for at enkelte av grendene i kommunen kan komme til å ville flytte på seg?)

Rennebu: Grendene i Rennebu er ingen klamp om foten. Rennebu har vært en veldig fleksibel kommune, det siste eksemplet er at kommunen bidro til at det skulle bygges butikk på Nerskogen. Ser ikke at økonomien kortsiktig hadde vært noe bedre selv om kommunereformen ikke hadde kommet på banen.

Ønsker at Rennebu skal bestå slik som i dag. Vil at valgene som er tatt på en demokratisk måte skal respekteres.

Oppdal: Skuffet over at det ikke ble sammenslåing med Rennebu. Grensejustering: Lite kollegialt å aktivt oppfordre noen til å justere grensene. Dersom noe slikt skal skje, må det komme fra innbyggerne sjøl, politikerne skal ikke påskynde en slik prosess.

Tror vi blir sterkere dersom vi blir større. Tror at hele de sørlige delene av Trøndelag blir sterkere dersom de står sammen. Både Berkåk og grendene i Rennebu er velkomne til Oppdal dersom de bestemmer seg for det. 

Tynset: Grensejusteringer er nok ikke løsningen. Vi må ha en viss størrelse, og drive utvikling i hele kommunen. Det vil alltid være slik at noen føler de får tilbake for lite av kommunen. Enig med Kirsti om at innbyggerne må ta et eventuelt initiativ om grensejusteringer. Ved grensejusteringer løser vi kanskje noen problemer, men det kommer nye problemer som også må løses.  

Oppdal: Innspill: Grensejusteringer må søkes hos fylkesmannen. Uenighet om én sak bør ikke være avgjørende for om grenser skal flyttes eller ikke.

Innspill fra Kristoffer Sørensen, rektor ved Kvikne skole. Dersom skolen forsvinner fra Kvikne, tror jeg ikke bygda kommer til å bestå. Er skuffet over synspunktene som kommer fram om at små skoler/ fådelte skoler ikke har godt nok eksistensgrunnlag.

Skolene i Tynset har et bredt samarbeid med andre skoler i regionen. Det trenger ikke nødvendigvis å være slik at en liten skole er en dårlig skole, verken når det gjelder læringsmiljø eller resultater. 

Hva tenker ordførerne i Rennebu og Oppdal om skolepolitikken?

Oppdal: Det er en grense for hvor liten en skole kan være for å drives forsvarlig. Likevel, reisevei er en faktor, spesielt for de yngste barna. Oppdal har de samme utfordringene som andre kommuner har. En skole med 40 elever eller 70 elever har absolutt livets rett. Men på et eller annet tidspunkt må foreldre spørre seg selv om hvor få elever en skole kan ha før tilbudet ikke blir forsvarlig. Denne debatten må man ta innimellom. Debatten må tas på innhold også, og ikke bare på økonomi.

Rennebu: Man må få mest skole ut fra de økonomiske ressursene vi har. Læringsmiljøet er bedre ved litt større skoler. Vanskeligere å få venner ved små skoler, større valgmuligheter ved større skoler.

Tynset: Kvalitet har ikke noe med størrelse å gjøre. Leverer ikke skolen kvalitet, har den heller ikke livets rett. Størrelse er irrelevant, så lenge lærere og elever er enige om formen er det liv laga for små skoler. Det er også mulig å knytte vennskap ved små skoler, gjerne på tvers av trinna. Læring i det også: Lære seg å omgås selv om kjemien ikke er helt på topp. 

 

Hva går intensjonsavtalen ut på? (Ved en eventuell sammenslåing mellom Oppdal og Rennebu). Vil Tynset ved en eventuell kommunesammenslåing gå inn for en fordeling av funksjonene? Kan Kvikne som en tidligere sammenslått kommune delta i diskusjonen?

Oppdal: Kirsti oppsummerte raskt hva intensjonsavtalen inneholdt:

-          Hvilke utviklingsmuligheter så vi dersom vi ble slått sammen? Beskrev hvordan kommunene kunne utvikle seg til det beste sammen. Hva skulle være kommunesenter? (Oppdal, mens Berkåk skulle være kommunedelsenter). Hvordan funksjonene skulle fordeles. Ordfører og kommunestyre skulle være på Oppdal. Øvrig administrasjon ble fordelt ca. 65/35 (Oppdal/Berkåk).

Rennebu: Kirsti oppsummerte bra. Intensjonen var at vi skulle bli sterkere sammen. Gikk på alt fra næringsliv til reiseliv, utnyttelse av naturen o.l.

Tynset: Godt spørsmål. Det kommer sikkert til å bli fordeling av funksjoner, men hovedvekten bør være på Tynset. Håper at alle kommer til å delta i en eventuell diskusjon.

K. Dammen:  Kan ikke se at Rennebu eller Oppdal har noe å tilføre Kvikne som Tynset ikke har. Ber Kvikne Utvikling legge denne ballen død.

Forstår det slik at alle skolene i Tynset lever trygt. Er skolene en medvirkende årsak til å opprettholde folkeveksten i regionen?

Tynset: Absolutt. Skolene stimulerer til mer bosetting i bygdene. Selv om det er litt dyrere pr elev ved små skoler, betaler det seg i andre sammenhenger.

A. Bekken: Tror egentlig ikke det er så stor forskjell på kommunene. Det er nok ikke noen særlig forskjell på hvilken kommune man tilhører. Vi har derimot liten eller ingen tilhørighet til Hamar som er fylkeshovedstad, derimot har vi mer tilhørighet til Trondheim. På fylkesnivå hadde det kanskje vært bedre å høre med nordover.

Tynset: Husk at det snart er Stor-Trøndelag nå, administrasjonssentrum blir snart i Steinkjer ;-)

Noe av midlene som kommunen forvalter, kommer fra lokale næringsdrivende. Kommunereformen blir en effektiviseringsreform. Det arbeider mer folk i kommuneadministrasjonen nå enn tidligere, det er ikke å effektivisere. Private næringsdrivende er hele tida nødt til å effektivisere for å henge med i utviklinga, hvorfor gjøres ikke det samme rundt i kommunene?

Oppdal: Effektivisering kan nok oppfattes mer som et skjellsord enn noe positivt.

Effektivisering skjer ved at vi opprettholder kompetanse. Vi mangler arbeidskraft. Effektivisering er et viktig element i reformen.

Rennebu: Innen helse- og omsorg er vi nødt til å ta noen grep. Effektivisering innen offentlig sektor kommer også til å trenge seg på.

Tynset: En sammenslåing betyr ikke nødvendigvis at ting blir mer effektive. Ressursene må brukes på riktig måte.

R. Stai: Trøndelag er sterkt inne i Nord-Østerdal, eks. Vintervoll, Coop Oppdal, Trønderbilene!

E. Ween: Man løser ikke de menneskelige problemene ved teknologiske nyvinninger. Det er ingen ting som kan erstatte menneskelig kontakt i omsorgsarbeid!

                                                                             

Egil takker for oppmøte og avslutter.  Ordførerne fikk hvert sitt krus som takk for deltagelsen.

Referent: Eli Estensgård, referatet er godkjent av ordførerne etter mindre korrigeringer.

    
  24. oktober 2016:
Minimer

Referat fra møte i Kvikne utvikling og Levende bygder 24.10.2016
(Referatet lagt ut først 7. november, for ikke å komme Eidsiva Bredbånd i forkjøpet hva gjelder bestillingsmulighet av fiber i Haugan og Helgesgård.)

Tilstede:

Pål Strand paal.strand@kvikne.no

Kirsten Lund ki-hlun@online.no

Bente Fossen Bekken bente.bekken@gmail.com

Erika Strand erika.strand@kvikne.no

Egil Ween  eween@online.no

Eli Estensgård eli_esten@yahoo.no

Ola Vormeland ola@vormeland.no

Inger Grøtli i_grotli@hotmail.com

SAKLISTE:

16/16

Fibermøte avholdt mellom Kvikne-Rennebu Kraftlag og Kvikne Utvikling, 19. oktober 2016

 

Følgende var til stede:

Fra KRK: Kristin Reitan og Kjetil Asphaug

Fra Kvikne Utvikling: Inger Grøtli, Pål Strand og John Svergja

 

Formålet:

Statusoppdatering, hva er planlagt og hva kan bygdefolket selv bidra med i forbindelse med videre utbygging.

 

Oppsummering:

·         Viktig å vite at det er Eidsiva som er (hoved)leverandør, og som bestemmer hvem som kan få fiber. Bestillinger skal gå til dem.

 

·         Vi ufaglærte fikk en del ‘teknologisk’ informasjon av ymse slag, som var svært interessant og nyttig.

 

·         Krullhaugen (Helgesgård fritids- og boligfelt) og Haugan boligfelt ligger klart (som en følge av at hotellet skulle ha fiber ifbm asylmottaket). Eidsiva v/Gudmund vil kontakte de 19 som kan få fiber her ila denne eller neste uke.

·         Plasseterveien kan kanskje bli med nå i høst, i tillegg til noen flere…

 

·         Ved en kjapp gjennomgang av ‘interesselista’, viser det seg at mange der allerede har fått, samt at mange av de som ikke har fått ennå, er ‘enkle’, og bør kunne tilbys fiber med det første.  Kjetil går gjennom dette, og lager ei liste over disse ‘enkle’, for oversendelse av navn til Eidsiva.

 

·         Interesselista, som ligger tilgjengelig via nettsida på kvikne.no, er altså på langt nær oppdatert. Den har hele tiden vært å anse som en uforpliktende interesseoversikt. Den fjernes nå fra offentligheten.

 

·         Dugnad fra de som skal ha fiber, er meget aktuelt. KRK må da være med å bestemme, i hvert enkelt tilfelle, hva som kan gjøres av dugnad. De mest aktuelle arbeidsoppgavene:

·         Rydde skog

·         Grave grøft og legge ned rør (rør fra KRK, i grøft minst 50 cm. djup).

·         Være håndlanger for fagfolket fra KRK (f.eks. ved montering av kabel på stolpe (som er en fagjobb)).

·         Trafikkvakt når kabel skal legges over/under veg.

·         I slutten av neste uke (etter at de 19 i Krullhaugen/Haugan er blitt kontaktet), legges ut informasjon på kvikne.no, samt et påmeldingssystem der alle som vil ha fiber kan/må melde seg på. Dette vil være å betrakte som en forpliktende påmelding (med rett til å forbeholde seg ang. pris).

 

·         Et arbeidsmøte med representanter fra Eidsiva, KRK og Kvikne Utvikling  er meget aktuelt.  KRK har kart, som sammen med påmeldingene vi får inn, vil være et godt utgangspunkt for å planlegge ytterligere utbygging.

 

·         KRK setter opp neste års budsjett ganske snart, og vil uansett sette av noen midler til ‘Fiber Kvikne’ J  Men et møte før dette, som resulterer i konkrete planer, er i så måte ønskelig.

 

17/16

Informasjonsmøte  i Kvikne samfunnshus 3. november

 

Egil minner ordførerne på at det er store forventninger til dette møtet.

De får 20 min hver.

Planlegging av spørsmål til panelet ble gjennomgått, samt praktiske ting i forhold til arrangementet.

 

18/16

Søknad om midler fra Næringsfondet til kartlegging av Kviknes næringsgrunnlag og samarbeidsmuligheter i nærområdene

 

Utkast til søknad ble gjennomgått. Kvikne utvikling og Levende bygder sender søknaden sammen.

 

Inger Grøtli
referent

  
  5.september 2016:
Minimer

Referat fra styremøte i Kvikne utvikling 05.09.2016

Tilstede:

Møtende Varamedlemmer:

Pål Haugen Strand

Kirsten Lund

Bente Fossen Bekken

John Svergja

Egil Ween

Eli Estensgård

 

 

 

SAKLISTE:

14/16

Kommunereformen

 

Planleggingen av informasjonsmøte, Egil har begynt planleggingen.

Alle tre kommunene, Rennebu, Oppdal og Tynset, skal få presentere seg, hvilke planer har de for næringsutvikling og sysselsetting.

Tidsperspektiv: avholdes uke 44, torsdag eller fredag.

Søknad om støtte for å dekke husleie etc. sendes næringsfondet.

 

15/16

Fiber

 

Kraftlaget starter utbygging av fiber i Haugan/Krullhaugen i september.

Hva skal gjøres for de delene av bygda som fortsatt ikke har mulighet for fiber?

Hva skal til for å få støtte til utbygging av fiber?

John avtaler møte med Kraftlaget, for å kartlegge hvor det er mulig å få installert fiber per dags dato, og hvor det kan bli mulig med en del egeninnsats.

John, Pål og Inger deltar for Kvikne Utvikling.

Kirsten sjekker sakspapirene fra formannskapet.

 

 

 

Pål Strand

referent

    
  6.juni 2016:
Minimer

Referat fra styremøte i Kvikne utvikling 06.06.2016

Tilstede:

Møtende Varamedlemmer:

Pål Haugen Strand

Kirsten Lund

Egil Ween

 

Bente Fossen Bekken

 

Ola Vormeland

 

 

SAKLISTE:

6/16

Reformen i Helse og omsorg

 

Kvikne Utvikling registrerer at kommunen beklager overfor de ansatte hvordan reformen ble gjennomført.

Vi setter pris på dette, men er skuffet over at kommunen ikke har tatt samme initiativ overfor de som ble hardest rammet; beboere og pårørende.

7/16

Finansiering av driften av Kvikne utvikling

 

Søknad om prosjektmidler. Kirsten får med seg noen og setter opp forslag til søknad om prosjektmidler. Pål hører med Torgeir om han kan være med i dette arbeidet.

8/16

Representasjon i Stiftelsen Vollan

 

Jan har meddelt at han flytter til Rennebu, det må derfor velges en ny representant fra Kvikne utvikling til styret i stiftelsen Vollan.

Egil Ween velges som representant, med Ola Vormeland som personlig vara.

9/16

Settefiskanlegget

 

Bente tar kontakt med Liv og undersøker hvilke planer som finnes.

10/16

Hotellet

 

Er Hektoen interessert i midletidig drift? Utleie av rom i forbindelse med spesielle arrangement, som for eksempel fiskefestivalen?

Ola undersøker om det er mulig å gjøre noe med skiltet ved statoil/circle K.

11/16

Frivilligsentral

 

Vi må starte arbeidet med opprettelse av frivilligsentral.

Pål starter arbeidet, søknad om prosjektmidler?

Tar kontakt med Torgeir i denne saken også.

12/16

Innkommet forslag fra Knut Dammen

 

I forkant av folkemøtet 6/5 fikk Kvikne utvikling inn et forslag fra Knut Dammen, om å sende inn en redegjørelse fra Kvikne utvikling til både Fylkesmannen i Hedmark og UDI region indre Øst.

Det er for øyeblikket ikke aktuelt å gjøre en slik henvendelse, men Kvikne utvikling takker Knut Dammen for innspillet og tar det med seg videre ettersom det inneholder mange interessante momenter.

 

 

13/16

Fiber

 

Kraftlaget har besluttet å rulle ut infrastruktur for fiber i Yset, Haugan/ Krullhaugen området.

Utrullingen vil bli påbegynt i Q3 2016.07.04 Det vil bli mulig å bestille tjenester (bredbånd, tv, telefon) fra Eidsiva en gang på tidlighøsten.

 

 

Pål Strand

referent

 

    
  9.mai 2016:
Minimer

Referat fra styremøte i Kvikne utvikling 09.05.2016

Tilstede:

Møtende Varamedlemmer:

Pål Strand

Kirsten Lund

Egil Ween

 

Bente Fossen Bekken

 

 

SAKLISTE:

4/16

Levende Bygder

 

Vedtak: Jan Haugan tas inn som medlem i Levende Bygder.

 

5/16

Vedrørende flyktningmottak ved Kvikne Fjellhotell

 

Kvikne Utvikling / Levende Bygder har tidligere behandlet forslag fra AMDO om å drive ordinært flyktningmottak for 3+3 år med 150+30 plasser, jevnfør informasjonsmøte 04.04.16 og folkemøte 15.04.16, hvor forsamlingen stilte seg negativ til det foreliggende opplegget.

 

AMDO har så pr. 03.05.16 søkt om kontrakt med UDI om et EMA-mottak for ungdom i alder 15-18 år.  Forslaget forutsettes å være i samsvar med reglene for EMA-mottak og medfører i følge AMDO:

·         inntil 40 beboere og inntil 10 ekstra dersom det blir stor ankomst av mindreårige til Norge fremover. Av de 40 plassene er 32 faste, og 8 ekstraplasser som kan tas i bruk ved behov.

·         Alle beboere har selvhushold - må handle og lage egen mat

·         Mottaket er døgnbetjent med minimum 2 ansatte på jobb til enhver tid, hele døgnet.

·         Bassenget blir gjenåpnet for lokalbefolkningen og for skolebarn forutsatt at man får avtale med Tynset kommune slike det var tidligere.

·         Mottaket må leie hall og andre fasiliteter for aktiviteter

·         Opplegget gir inntil 15 årsverk, derav kreves spesifisert kompetanse for ca 7 stillinger.

 

Kvikne Utvikling / Levende Bygder har informert befolkningen på Kvikne i nytt folkemøte den 06.05.16. Det nye forslaget oppleves som et skritt i riktig retning, hvor vi imøtekommes i forhold til økt antall arbeidsplasser, døgnkontinuerlig vakt, lavere antall beboere, og at bassenget blir satt i stand og åpnes for befolkningen.

 

Vi ønsker at opplegget styrkes ytterligere ved at:

  • Åpningen av bassenget tidfestes - innen skolestart til høsten.
  • det opprettes en avtale om månedlig gjensidig informasjon mellom mottak og befolkningen
  • AMDO skal i løpet av hver driftsperiode (3 år) sammen med oss foreta en evaluering av driften og drøfte muligheten for videre ordinær hotell-/ kafeteriadrift
  • kommunen må åpne for bygging av boliger slik at nye ansatte / flyktninger kan få et botilbud i bygda.

 

Referatet fra sak 2) oversendes ordfører i Tynset kommune og AMDO ved Tom Henriksen

 

6/16

Forslag fra Knut Dammen

 

Forslag fra Knut Dammen til rapport til UDI/ fylkesmannen mottatt kort tid før folkemøtet 6.5.16 tas opp til behandling i neste styremøte.

Egil Ween

referent

    
  Folkemøte 15.april 2016
Minimer

Referat fra Folkemøte 15.april 2016 angående Hotellet og mulig asylmottak ligger her. (PDF-fil)

    
  Referat infomøte Asyl 4.april
Minimer

 

Orientering fra Kvikne Utvikling etter åpent møte med AMDO og kommunen på skolen 04.04.16:

 

-AMDO søker om ordinært flyktningemottak og eierne søker kommunen om driftsendring for hotellet.

- målgruppen er asylsøkere som venter på å få avgjort søknaden sin,   i alle aldre, noen familier og noen enslige over 18 år. Det søkes om 150 plasser, og med  reservekapasitet for ytterligere 30, for en tre års periode med mulighet til forlengelse i tre år.

 

-AMDO organiserer driften av mottaket hva angår innkvartering. Det skal ansettes ca 6 årsverk som omfatter mottaksleder, informasjonsmedarbeider, koordinator/miljøarbeider, vaktmester, økonomiansvarlig, barnefaglig ansvarlig. Flere tidligere ansatte er interessert.

 

- forpleiningen organiseres som selvhusholdning, d.v.s. asylantene kjøper inn og lager sin egen mat, og de har selv ansvar for renhold og organisering av sikring i forhold til brann,  og annen nødhjelp, orden. Ingen nattevakt, fri utgang hele døgnet. Noe beredskap fra AMDO pr. telefon utenom arbeidstid. Asylantene får ca 2500 kr hver pr. måned til  mat/livsopphold.

 

Det må foretas noe oppdeling av hotellarealene for å skaffe  kjønnsavskilte/ aldersrelaterte  forsamlingsrom/samtalerom/bønnerom . AMDO undersøker  også om det er mulig å gjenåpne bassenget for asylanter, skolen og innbyggerne på Kvikne.

 

Barn i skolepliktig alder må ha undervisning ved Kvikne skole, og skolen vil trenge 2-3 nye kvalifiserte ansatte for å klare dette.  Voksenopplæring organiseres på Tynset- helsetilbud Tynset ( lege, helsesøster, jordmor, tannhelse, legevakt, ergo/fysioterapi , psykiatrisk sykepleie, barnevern).

Det er ikke lagt inn eget integreringsopplegg med henblikk på å bosette seg her  hos oss, men forventes at bygda tar i mot og er inkluderende i sin omgang med asylantene.

 

 

-AMDO ønsker å  gi et tilbud om aktiviteter ved å leie sal/treningsrom skole, og håper på at Røde Kors/Norsk Folkehjelp kan være med. De anser det viktig å få mest mulig tilbud til asylantene, i tillegg til tilgang på internett (fiber) og mobil.

 

-AMDO/Hektoen har ingen plan B for hotellet dersom søknaden ikke blir innvilget. De har intet annet forretningsbasert konsept på nåværende tidspunkt.

 

Politisk og administrativ myndighet på Tynset tror at overføringene stort sett dekker kommunenes omkostninger, og AMDO mener at de må ha 150 asylanter for at opplegget skal ha  tilstrekkelig økonomi.

 

De frammøtte kviknedøler ga uttrykk for at de syntes det ble for mange i mottaket/ at de fryktet vold, seksuell trakassering/økende kriminalitet/IS-infiltrering og radikalisering  og følte det utfordrende med så  høyt antall i forhold til egen befolkning på bekostning av vårt lokalmiljø/ at vi må endre egen atferd. Det ble også fremhevet at utryktningstid ved akutt behov for helse- brann eller ordensmakt er betenkelig lang.

Det positive er arbeidsplasser (forutsatt av kviknedølene er kompetente søkere) kulturelt mangfold,  den positiv erfaring som de frivillige har hatt, at vil kan få hjelpe.  Flere ønsket kommunal drift, klarere tidsavgrensing og  pålegg til eier om å utvikle hotellkonsept  i løpet av driftsperioden.

 

Ordfører ga uttrykk for at politikerne vil høre på befolkningens mening  i denne saken ,og sa seg villig til å ta med Kvikne Utvikling i prosessen videre sammen med AMDO/Hektoen. Det ble ikke konkret avtalt noe om dette.

 

Kvikne Utvikling /Levende bygder føler  på bakgrunn av dette at vi må ha et folkemøte for å drøfte den informasjonen som er framlagt, og dette må skje raskt da søknaden fra AMDO blir sendt om en uke. Det vil  trolig bli aktuelt med politisk behandling av søknad om driftsendring  kort tid etter dette. Kvikne Utvikling  vil derfor innvitere bygdafolket til møte på Samfunnshuset så snart som mulig (foreløpig dato fredag 15. april) for å diskutere hvilke krav vi  vil ha innfridd av AMDO/Hektoen/kommunen for å gå inn for asylmottak. Vi kommer tilbake til dette  om kort tid.

 

For Kvikne Utvikling /Levende Bygder:  Egil Ween

 

  
  Årsmøtereferat 1.april 2016
Minimer

Referat fra ÅRSMØTE i Kvikne utvikling på Håndlaget 01.04.2016

Tilstede:

Pål Haugen Strand

Kirsten Lund

Egil Ween

Annemette Bekken

Arne Bekken

Torgeir Svergja

Jan Haugan

Inger Grøtli

SAKLISTE:

1/16

Godkjenning av innkalling og dagsorden

Ingen merknader.

2/16

Valg av møteleder,  referent, samt to til å underskrive protokollen

Møteleder:

Referent:           
Underskrive protokoll:

Pål Haugen Strand

Inger Grøtli

Arne Bekken og Torgeir Svergja

3/16

Styrets årsberetning

Årsberetning for Kvikne utvikling ble gjennomgått av Pål Haugen Strand.

Årsberetningen legges ut på www.kvikne.no  

Beretningen ble godkjent.

4/16

Regnskap

Regnskap for 2015 ble gjennomgått og godkjent.  Saldo pr. 31.12.15 viser kr 32 043,-
Driftsunderskudd kr 20 137,-

5/16

Valg av styret

Pål Strand  (1 år igjen)
Inger Grøtli (1 år igjen)
Vegard Fossum (1 år igjen)
Bente Fossen Bekken (gjenvalgt)
Ola Vormeland (nyvalgt)

Varamedlemmer valgt for 1 år:

1.              John Svergja  (gjenvalgt)

2.              Kirsten Lund  (gjenvalgt)

3.              Eli Estensgård  (gjenvalgt)

Valg leder for 1 år

Pål Haugen Strand

Valg av valgkomite, revisor og kasserer for 2 år


Valgkomite

Hans Kaspar Bjørsagård (1 år igjen)
André Granvold  (gjenvalgt)

Revisorer:

Per Bjørsagård (1 år igjen)
Heira Schärer   (gjenvalgt)

Kasserer:
Torgeir Svergja   – gjenvalgt

6/16

Eventuelt

·         Økonomi.
Kvikne utvikling har en utfordring når det gjelder økonomi, vi har ingen fast inntekt. Styret ber årsmøtet vurdere om det skal settes ned en gruppe for å se på mulige løsninger på dette problemet.

Årsmøtet pålegger styrelederen for Kvikne utvikling å ta kontakt med Ordføreren for å finne en løsning på den økonomiske utfordringen.

·         Demokratisering av driftsformen
Styret ser behovet for å ha støtte i en mer demokratisk prosess, på hvilken måte kan dette sikres?

Årsmøtet oppfordrer Kvikne utvikling til å arrangere folkemøter/bygdemøter der forskjellige aktuelle saker taes opp.

Det er viktig at Kvikne utvikling er i nær kontakt med grasrota.

·         Kommunereformen
Arbeidet med kommunereformen må intensiveres, Kviknebygda må finne ut hvilke alternativer som finnes, og vurdere hva som vil være best for bygda.

Årsmøtet oppfordrer Kvikne utvikling til snarest å arrangere folkemøte der kommunereformen taes opp. Er innbyggerne interessert i en forandring? Det må synliggjøres hvilke konsekvenser kommunereformen kan få for Kviknebygda.



Arne Bekken

Torgeir Svergja

 

sign.

sign.

 

    
Opphavsrett (c) 2017 Kvikne.no