20. november 2017
 
Kvikne UtviklingBlakkenDel V

  Del V
Minimer

Ti Blakken var snart uten sammenligning prestegjeldets største vidunder. Det begynte som overalt hvor noe stort stikker opp, med gruelig spetakkel og hat, det begynte nemlig med at Blakken som gikk i utmarken op på fjellet mellom bygdenes andre hester, ville ha alle hopper for seg selv. Han således skamslo og flengen de medbeilere som innbilte seg noe, at bøndene kom draende med de til prestegården under dyre forbannelser og med krav på erstatning. De slo seg etterhånden til tåls da de nok innså at de kunne stå seg på det allikevel; ti Blakkens avkom priste han. Men det var dem dog lenge gremtes ved at hans overlegenhet var så uhyre og uomtvistelig. Vår nabo, løytnanten, kunne som krigsmann ikke finne seg i dette. Han fikk tak i to gudbrandsdalske dyr, herlige hester, og disse skulle lære Blakken respekt. Der ble våget for og imot, og vi var svært så spent på utfallet av de første sammenstøt om våren oppi fjellbeitet. Jeg glemmer derfor aldri den vakre pinsedags kveld jeg sto ute og lyttet til orrfuglen som spilte i lien, da en jente kom løpende og meldte at begge løytnanthestene sto ved slipesteinene og trykket seg opp til hverandre. Alle derhen – og se: de to deilige dyr sto og skalv, bløende av sår i sår. De hadde vært under Blakkens uhyrlige hover og tenner! Redselen hadde gitt dem kraft til å sette over prestegårdens høye skigard, og de hadde ikke våget å stanse før de kom til hus. Dagen etter lød Blakkens pris ved kirkemuren, og førtes derifra over ”fjell og fjøre”.

Blakken hadde den sorg at en av hans sønner, en kvikk, brun hest, om noen år ville dele makten med ham. Men han grep ham midt i hans første opprørforsøk, og da den dristige sønn ikke ville ta til å flykte, men reiste seg i et uteskende kampskrik, løftet den prøvede kjempe seg. De gikk mot hverandre på bakbenene, la forbeinene om hverandres halser og brøt. Snart sto den unge galning som en fiolinbue; litt etter lå han nedbrutt på jorden og fikk sine faderlige bank. Dette sto jeg å så på.

    
Opphavsrett (c) 2017 Kvikne.no