20. september 2017
 
Kvikne Utvikling4.mars 1814

  4.mars 1814
Minimer

 4. mars 2014 er det tohundre år sida kviknedølene vedtok sin første resolusjon og bidrog til de begivenheter som skulle føre fram til at Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll noen måneder seinere. Aldri før hadde det hendt at folket ble rådspurt og fikk si meining. Dette er også første valg blant soknets innbyggere. To utsendinger skulle velges og møte på valgmannsmøtet, som så skulle velge amtets (fylkets) utsendinger til Eidsvoll og være med på å utarbeide grunnloven.

Uttalelsen fra Kvikne er relativt kort, men ga klar beskjed:

«QveknePræstegjelds Beboere frembringe herved underdanigstTaksigelse, fordie De ædlePrindsuagtet den Fare og Nød, der omgive os, saamandigengreb Statens Roer. Ærefrygtsfuldt have vi aflagt Eden» at hævde Norges Selvstændighed og vove Liv og Blod for det elskede Fædreland. Maatte blot vor Evne svare til vor Villie; da skulle vist saaædleBestræbelser til Landets Vel og Hæder Krones med det heldigsteUdfald. MændeneHalsten Evensen og Iver Erichsenere overbringere af disse vore Tanker og ere bemyndiget til at indfinde sig ved det berammede Møde.»

Bakgrunnen for samlinga i kirka er kjent. Den dansk-norske kongen, Kristian 6, hadde, i den urolige tida som herjet Europa satset på en allianse med keiser Napoleon og Frankrike. Sverige var alliert med England og Russland, som i slaget ved Leipzig ble den seirende part. Ved fredsavtalen i Kiel måtte Kristian6 gi fra seg Norge til Sverige.Prins Christian Frederik, som var kongens representant i Norge, reagerte svært sterkt mot fredsslutningen. Han satte alt inn på å hindre at Norge ble skilt fra Danmark. For å skaffe støtte for denne saken, foretok han ei lynreise til Trondheim, opp Gudbrandsdalen, Oppdal og Rennebu, retur gjennom Østerdalen via Røros.  Prinsen fikk stor støtte for sitt engasjement, men også noen korrigeringer. De fleste var mot union med Sverige, men det skulle ikke være slik at prinsen skulle arve Norge. Folket skulle velge Norges konge. Folket skulle bli hørt. Neste trinn i 1814 begivenhetene ble derfor allmannamøter i hvert sokn. Det hadde ikke skjedd tidligere på landsplan. Kirka ble det naturlige samlingspunktet. Stedets prest hadde en viktig rolle og åpnet samlinga med å beskrive den alvorlige situasjonen og avkrevde de frammøte truskapsløftet: Ville de frammøtte kjempe for sjølstendighet og våge liv og død for det elskede fedreland? Med løftet hand sverget de frammøtte at det ville de gjøre, «så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord».

Så ble uttalelsen, mest sannsynlig formet av presten, lagt fram. Om det ble noe diskusjon, veit vi jo ikke. Uttalelsen ble signert. Utvilsomt en høytidelig handling.  Soknets embetsmenn var pålagt å signere. Men det nye og banebrytende var altså at representanter for folket også skulle skrive under. 12 valgte menn satte sine underskrifter.

B. Lorentzen var «pt Stedets Præst», så han signerer først, deretter fulgteJ. Hammond (Øyen, Innset), C.S. Schielderup (Vollan), Jacob Biørn (Frengstad), S. Johansen (muligens Innset), Halsten Evensen(Ulset, utsending) Iver Eriksen (Brattbost, utsending) Ingebrigt Støen, Hans Haugen, Ole Christophersen (muligens Støen, bror til Ingebrigt Støen), Ingebrikt Simensen Ween, Hans Fossen, Niels Simensen Ween.

Noen brukte gardsnavn som etternavn, andre bare farsnavnet. Arne Bekken har funnet fram til gardsnavn for disse, det står i parentes. Underskriverne fordeler seg over hele bygda, men det er flest fra nabolaget til kirka. Det er bare en sikker fra Innset, nemlig Johan Hammond, tidligere hyttskriver på Innset, men hytta var nedlagt i 1812. Muligens er C. Johansen også fra Innset. Er det noen som kjenner han og har en forfar som heter Johan? C.S. Schielderup er Christopher Schøller Schjelderup på Vollan. Han hadde arvet Vollan og fikk etter hvert en sterk posisjon på Kvikne. Han var bergverksutdannet og hadde vokst opp på Løkken, der faren var hytteskriver.

Halsten Evensen (Ulset) og Iver Erichsen (Brattbost) møtte på valgmøtet påGårder i Elverum 15. mars og var med å velge utsendinger til Eidsvoll.Vi veit lite om hvordan det valget skjedde, men ingen fra Nord-Østerdalen nådde opp. At Kvikne likevel kan sies å ha to Eidsvollsmenn er en annen sak.Østerdølen, lensmann og gardbruker Ole O Evenstad fra Stor-Elvdal var en aktiv representant på Eidsvoll. De andre som ble valgt var embetsmenn, amtmann Bendeke og sorenskriver Kiønig.

    
Opphavsrett (c) 2017 Kvikne.no