17. juni 2019
 
ForeningerHusflidslagetBunader
This text is replaced by the Flash movie.

Norske bunader og folkedrakter har sin bakgrunn i de nasjonale strømninger før og rundt forrige århundreskifte. Omkring 1870 begynte kvinner som selv ikke direkte hørte til bygde- og bondemiljøene å kopiere bygdekvinnenes fest- og høytidsdrakter der disse enda var i bruk. De nasjonalromantiske strømninger og behovet for å demonstrere for norskdomsarbeidet var nok drivkrefter i dette. Det er en påviselig sammenheng mellom bunadsbevegelsen, målsaka, ungdomslagsrørsla og folkehøgskolene.


Den eldre kvinnebunaden

Det var Margit Nymoen og Aslaug Brattbost som i 1928 utarbeidet denne bunaden. Ideen hadde nok Margit fått da hun var hos sin tante Kaspara Kyllingstad i 1927. Kaspara var en av de tre lærerinnene som laget Trønderbunaden i begynnelsen av 1920-årene.
Bunadens liv og skjorte er utformet på grunnlag av gamle plagg som Aslaug hadde etter sin farmor. Det gamle livet er av grønn/mørkegrønn glanset ulldamask. Det gamle livet er kortere enn bunadslivet og smalere på skuldrene. Den gamle skjorta av tynt, hvitt bomullslerret hadde samme fasong som bunadsskjorta, bortsett fra at ermene var videre og hadde mange små folder lagt tett i tett øverst. Det var hvitsøm på skuldrene, men når bunadsskjorta fikk rødt broderi, skyldtes det at gamle folk fortalte at man hadde brukt rødt broderi på skjorter før i tiden.
 


Den broderte kvinnebunaden
(Kirkebunaden)

Det var Aslaug Brattbost som utarbeidet denne bunaden til konkurransen om festbunad for Østerdalen i 1947 .
Fasongen på alle deler av bunaden er tatt fra den første Kviknebunaden. Mønsteret i ullgarnsbroderiet er laget etter rosemalinga i Kviknekirka. Skjortebroderiet skal ha sitt opphav fra et skulderstykke av ei gammel skjorte fra Brandvold. Dette er ikke å finne lengre.
Bunaden nådde ikke opp i konkurransen, men "de (formodentlig komiteen som arrangerte konkurransen) sa vi kunne bruke den som bygdebunad" (Sitat Kvikne Bondekvinnelag).


 


Mannsbunaden

Vi kjenner til at skredder Arne Nilsen Børli sydde bunader til hele Kvikne Hornmusikk rundt 1920. Forbildet for bunadene skal ha vært en gammel drakt som ble funnet i Rikardstuggu. Denne drakten er ikke å finne lengre, og det har ikke vært mulig å få rede på hvordan den så ut eller hvilke plagg den besto av. Bl.a. bunadens knebukse med gylf tyder på at man ikke har å gjøre med en nøyaktig kopi av en komplett gammel drakt. Det er likevel mulig at bunaden har en viss bakgrunn i lokal tradisjonell klesskikk, men at den bare er en variant av Østerdals mannsbunad.
Helt spesielt er det at et musikkorps tok bunad som uniform. Formodentlig har en ivrig norskdomsforkjemper gått i bresjen.


 


Hedmark Bondekvinnelags har vært så velvillig å la oss benytte boka "Bunader i Hedmark Fylke" som underlag for disse sidene om Kviknebunadene.Boka ble gitt ut på A/S Landbruksforlaget i 1980 (ISBN 82-529-0434-3).



Opphavsrett (c) 2019 Kvikne.no